Manuell sprøyting i visse bransjer innebærer høy giftighet, etsende kjemikalier, farlig støv eller ekstreme fysiske miljøer . I disse sektorene handler det å erstatte mennesker med roboter ikke lenger bare om effektivitet – det er et spørsmål om menneskerettigheter, arbeidstakersikkerhet og samsvar med regelverk.
Her er et dypdykk i de fire farligste industrisektorene der robotsprøyting er et presserende behov:
1. Denimbehandling (kaliumpermanganat / PP-sprøyting)Dette er for tiden en av de farligste jobbene i den globale tekstilindustrien, spesielt i knutepunkter som Ludhiana (India) og Tyrkia.
Kjernerisiko: Eksponering for kaliumpermanganat (PP) -tåke brukt for blekeeffekter.
Helsefarer: Kronisk innånding av PP-aerosoler forårsaker alvorlig lungefibrose, kjemiske etseskader i huden og manganisme – en nevrologisk lidelse som ligner på Parkinsons sykdom forårsaket av manganforgiftning.
Robotfordelen: PP-tåke er ekstremt vanskelig å filtrere med standardmasker. Roboter som opererer i lukkede bokser isolerer giftkilden fullstendig fra menneskelige operatører.
I keramiske klynger som Morbi (India) er glassering av toaletter og servanter en fysisk krevende og farlig oppgave.
Kjernerisiko: Glasur inneholder høye nivåer av fri silika , zirkoniumsilikat og tungmetaller (bly/kadmiumforbindelser).
Helsefarer: Silikose . Keramikkarbeidere har høy risiko for denne irreversible herdingen av lungene, som forkorter forventet levealder drastisk. I tillegg forårsaker gjentatt tung løfting kroniske muskel- og skjelettskader.
Robotfordelen: Roboter er immune mot støv og gir en konstant beleggtykkelse døgnet rundt, noe som opprettholder kvaliteten uten menneskelige kostnader.
Møbelfabrikker (spesielt i Vietnam og Indonesia) bruker enorme mengder løsemiddelbasert maling.
Kjernerisiko: Høye konsentrasjoner av benzen, toluen, xylen og formaldehyd.
Helsefarer: Benzeneksponering er en kjent årsak til leukemi (blodkreft) og aplastisk anemi. Dessuten er malingsdamp svært brannfarlig og utgjør en konstant eksplosjonsrisiko i manuelle kabiner.
Robotfordelen: Roboter kan operere i eksplosjonssikre miljøer og håndtere miljøer med høyt VOC-innhold (flyktige organiske forbindelser) som over tid er dødelige for mennesker.
Dette innebærer chassismaling, korrosjonsbeskyttelse og lakkering av store stålkonstruksjoner.
Kjernerisiko: Isocyanater som finnes i polyuretanbelegg og epoksyharpiksherdere.
Helsefarer: Isocyanater er kraftige allergifremkallende stoffer som forårsaker yrkesrelatert astma og til og med dødelig anafylaktisk sjokk. I tillegg krever maling av store konstruksjoner ofte at arbeidere jobber i høyden eller i trange, mørke og lukkede rom.
Robotfordelen: Robotarmer kan nå vinkler som er umulige for mennesker og tåle den etsende naturen til spesialiserte industrielle belegg.
| Industrisektor | Primært farlig stoff | Stor yrkesrisiko | Behov for automatisering |
| Denim-finish | Kaliumpermanganat (PP) | Manganisme, lungeskade | Kritisk (dødelig risiko) |
| Keramikk | Silikastøv, tungmetaller | Silikose (irreversibel) | Høy (langsiktig helse) |
| Møbler | Benzen, toluen, flyktige organiske forbindelser | Leukemi, kreft, eksplosjoner | Høy (miljøkontroll) |
| Tungindustri | Isocyanater, sterke løsemidler | Kronisk astma, forgiftning | Middels-høy (kompleksitet) |
I disse høyrisikosektorene står fabrikkeiere overfor den doble krisen med «rekrutteringsvansker» (ingen vil ha jobben) og «sikkerhetsansvar» (arbeidere blir syke).
Kodefritt (ingen kode) betyr at eieren ikke trenger å sende en dyr ingeniør inn i en giftig bås for å skrive kode.
En mesterhåndverker demonstrerer bare stien én gang mens han har på seg beskyttelsesutstyr. Roboten tar deretter over og går permanent inn i «faresonen» for å beskytte menneskene.